Torget under tak

I Bergen er salget av torsk, kveite og reker flyttet inn i varmen. Den nye Mathallen, byens nye stolthet, er en blitt et moderne marked med himling i branntrygt tre.

Se film

I Mathallens første etasje ligger torghandlernes boder, serveringssteder og sitteplasser for publikum, mens andre etasje huser Turistinformasjonen og Norsk Sjømatsenter.

Da arkitektkonkurransen om Mathallen ble utlyst i 2009, ble det levert inn 66 forslag. Juryen landet til slutt på forslaget fra Edel Biesel Arkitekter.

– Konkurransen gikk ut på å få ryddet Torget og skape hygge og komfort, gode fasiliteter for å håndtere fisk, lage et godt tilbud for å kjøpe sjømat samt å ivareta utsikten. Mathallen gjør at man kan oppleve Bryggen og Torget både ute og inne. Eksteriør og interiør glir over i hverandre, sier arkitekt Christine Biesel.

Transparent

Torget i Bergen er både historisk grunn og et monument i seg selv, og ikke minst en viktig turistattraksjon.

– Vi kalte vårt forslag «Historien fortsetter», det henspiller på at nå går vi ett skritt videre, inn i den moderne tid. Samtidig har vi tatt vare på historien byplanmessig, og sørget for siktlinjer mot Bryggen. Vi valgte å bruke store glassfasader som er mest mulig transparente, og som i første etasje kan åpnes på fine sommerdager, fortsetter Biesel.

Inspirasjonen til fargevalget er hentet fra bygningene rundt Torget og på Bryggen.

– Rødbrun, okergul og hvit er brukt rundt Vågen i alle perioder, inkludert på Bryggen, som jo er på Unescos verdensarvliste. Fra vår side er Mathallen ment som et bidrag til at historien kan fortsette, vi er jo bare en prikk i historien, sier Biesel.

Branntrygt tre

I himlingen inne i Mathallens første etasje er det brukt branntrygt tre.

– Offentlige bygninger som er åpne for publikum har strenge krav til brannsikring. Vi ville ha fine overflater, og valgte derfor brannimpregnert tre, sier Biesel.

For Moelven Wood, som har utviklet og produserer branntrygt tre, er Mathallen blitt et referansebygg.

– Mathallen er et typisk eksempel på en konstruksjon med mange mennesker i ett stort, gjennomgående rom med mange åpne storkjøkken, der det er en viss fare for at det oppstår brann. Vi har drevet aktivt med brannbeskyttelse av tre i 15 år, og har to forskjellige systemer: Brannmalt tre og brannimpregnert tre. Hva som velges kommer an på arkitektens ønsker, sier produktsjef Winfried Schaal i Moelven Wood.

Fakta

Branntrygt tre (BTT)

BTT er et svært godt alternativ å bruke der hvor branntekniske krav tilsier at branntrygge materialer er påkrevet.
BTT er gjennomdokumentert og testet. Moelven har full internasjonal sertifisering på BTT etter nye EU-standarder.
Impregneringen Fireguard er et patentert Moelven-produkt.
Det er utviklet i nært samarbeid med SINTEF og Norges Branntekniske Laboratorium.
Moelven BTT er et samarbeid med malingsleverandøren Teknos, som er Europas ledende miljø på brannbeskyttelse.
BTT kan fås i alle farger.
BTT er et miljøvennlig alternativ.

Slik skal det lyde

Skal stemningen stå i taket i et moderne kulturhus, må lydgjengivelsen være god. Med lydabsorberende himling er Hamars nye storstue blitt en hit.

Hamars nye kulturhus har fått mye oppmerksomhet, og kanskje særlig for den store teater- og konsertsalen.

– Teknikken er avansert, og det kommer stadig spesialistgrupper hit på befaring for å sjekke akustikken, som høster lovord. Da Norges mest kjente pianist, Leif Ove Andsnes,  var her, uttalte han at «Dette er en sal å regne med», sier markedsansvarlig Berit Listou Flock i Hamar Kulturhus.

Hun understreker imidlertid at Kulturhuset ikke er et hus kun for etablerte og utdannende kunstnere og artister, men for alle.

– Det skal være et hus for alle, fastslår hun.

Skreddersøm

Den gode lyden går igjen i hele huset. Alle øvingsrommene er spesiallaget for ulike utøvere, og er bygget med doble vegger for å sikre maksimal lydisolasjon. Et korps på 60 musikere kan øve vegg i vegg med et kor på 15, uten at noen av gruppene opplever forstyrrende lyder. Arkitekten allierte seg med landets fremste akustikere for å sikre de best tenkelige lydforholdene både i øvingsrom og i den store hovedsalen.

Moelven Modus AS har i hovedsak levert tre ulike typer sorte himlinger til bygget.

–  Størstedelen er T-profil himlinger med matte sorte himlingsplater  som gir lav lysrefleksjon og god lydabsorbasjon, opplyser driftssjef Jon Harald Sveum i Moelven Modus AS.

Det 15 000 kvm store huset rommer foruten konsert-/teatersalen med 496 plasser og 30 øvingsrom, også lokaler til kulturskolen, kino og et kjempestort bibliotek.

I kjelleren er det  også et lydstudio der det arrangeres musikkverksted for ungdom. De booker selv tid for å øve eller spille inn musikk. Ifølge Berit Listou Flock er dette et tilbud de unge har omfavnet.

– De kommer – og blir i timevis, sier hun.

Skaper liv

Det nye kulturhuset ligger midt i byens sentrum, der det fremstår transparent med sine store vindusflater. 

– En av de bærende ideene er at huset ikke har noen bakside. Alle sidene er forsider. Poenget med å gjøre bygget transparent er at alle skal se og få en følelse av hva som foregår innvendig, at det er et åpent bygg som er i bruk. Fra gaten kan man se når dansere og musikere øver i øvingsrommene i andre etasje, eller at folk koser seg på biblioteket, sier arkitekt Steinar Anderssen i ANDERSSEN + FREMMING AS. Det lokale arkitektkontoret har forvaltet arkitektoppdraget på vegne av  den danske tegnestuen Vandkunsten, som vant oppdraget tilbake i 2002.
 

Fakta

Hamar Kulturhus

Byggherre: Hamar kommune
Arkitekter: Vandkunsten a/s assistert av ANDERSSEN+FREMMING A/S
Entreprenør: Martin M. Bakken
Bruttoareal: 15.036 m2
Leveranse: Moelven Modus AS har levert sorte himlinger, med lav lysrefleksjon og god lydabsorbasjon.
Åpnet: 14 mars 2014

Et nytt bomiljø

Det nyetablerte boligområdet Sjöterrassen har revitalisert Stockholmsforstaden Fittja. De 62 leilighetene omgitt av grøntområder og møteplasser er blitt et levende nabolag.

Se film

Fittja er et av boligområdene som ble utviklet under millionprogrammet, den storstilte, statlige boligutbyggingen i Sverige på 60-og 70-tallet. I direkte tilknytning til de høye betongkompleksene er det bygd 62 leiligheter. Interessen for de nye boligene var stor helt fra begynnelsen, og leilighetene ble raskt solgt.

Arkitekt Stefan Sjöberg hos arkitektfirmaet Kjellander & Sjöberg forteller at de sammen med kommunen og byggherren – Hemgårdens Byggnadsaktiebolag – utviklet vi en visjon for området.

– Vi så at det var viktig å skape attraktive boliger og et tiltalende miljø, ikke minst siden det ikke var blitt bygd noe i Fittja siden 1970-tallet. Det som skulle bygges nå, måtte bli bra. Høyblokkene skulle suppleres med lavere bygninger og det skulle også være mer variasjon i størrelsen på boligene. Hele området skulle på den måten få nye kvaliteter. Vi ville også bruke så mye tre som mulig – jo mer tre, jo mer positivt oppleves bomiljøet, forklarer Sjöberg.

Moderne og energieffektive

Samarbeidet med Hemgården førte videre til Moelven Byggmodul AB, som hadde jobbet sammen med Hemgården på flere prosjekter. Bedriften har produsert en rekke boliger der industriell bygging og treets egenskaper er utnyttet for å skape et tiltalende uttrykk. At de 62 boligene skulle modulbygges, ble tidlig klart. Det forkorter byggetiden og reduserer totalkostnaden betydelig.

– Sjöterrassen består av moderne, arealeffektive bygninger med interessant utforming. Bygningene er dessuten mer energieffektive enn det byggeforskriftene krever, forteller David Öberg, markedssjef hos Moelven Byggmodul AB.

– Vi synes det er svært positivt at man har valgt trehus i dette området, som ligger ved siden betongblokker på åtte etasjer. Arkitekturen er variert og interessant og utgjør også en balansert kontrast til området for øvrig. Hele prosjektet ble derfor tatt svært godt imot på markedet. Det viste seg blant annet ved at samtlige boliger ble solgt før vi begynte å bygge dem, sier han, og forteller at han har hørt spontane kommentarer fra personer som har bodd i Fittja i mange år. De hadde ikke trodd at man kunne bygge noe så fint i dette området.

Det er også først og fremst folk som bodde i området fra før, som har valgt å flytte inn i Sjöterrassen.

Menneskelig profil

Arkitekt Stefan Sjöberg forklarer at bygging i liten skala, som visjonen for området er basert på, var en forutsetning for å skape nye kvaliteter i bomiljøet.

– Vi har hatt som ambisjon at det skal vokse frem en nabolagsfølelse i området. Ved å anlegge en serie mindre torg som har hverdagslige funksjoner, fungerer som møteplasser og i fremtiden kanskje vil by på uteservering, får området en tydelig menneskelig profil, utdyper han.

Fakta

Sjöterassen

62 leiligheter
Boliger med 2–6 rom
Totalt byggeareal: 6 000 m2
Totalentreprenør: Moelven Byggmodul AB
Innflytting: 2013–2014

Perfekt akustikk

Lydopplevelsen i øvingsrommene på Hasseris Gymnas er som i den fineste konsertsal. Den innvendige kledningen med perforerte plater gjør at musikken låter som den skal.

Det kan godt hende de unge talentene ved Hasseris Gymnasium i Ålborg vil bli fremtidens store stjerner innen musikk og teater. Det skal i alle fall ikke stå på akustikken i den nye tilbygget.

De 750 ekstra kvadratmeterne er blitt til gjennom et godt samarbeid mellom byggherre, leverandører, arkitekter, håndverkere, kunstmaler - og lydtekniker. Ettersom Hasseris Gymnasiums nye tilbygg skulle romme lokaler for musikkundervisning, måtte arkitektene også oppfylle helt spesielle krav til lyden inne i rommene, og til såkalte etterklangstider. På grunn av takhøyden var det ingen enkel oppgave. Arkitektene hentet derfor inn en lydspesialist for å få hjelp med å skape den perfekte akustikken. Det viste seg å være en svært god idé. For resultatet er blitt at de nye musikkrommene har lydforhold som er en konsertsal verdig.

Høy perforeringsfrekvens

Den perfekte akustikken er imidlertid også et resultat av at arkitektfirmaet satset på materialer som de visste kunne oppfylle kravene til den innvendige kledningen. Disse materialene kommer fra Moelven og består av paneler og lameller i brannimpregnert kryssfinér.

– Vi har god erfaring med den lydmessige kvaliteten som Moelvens materialer kan gi oss. Samtidig kan bedriften levere alt i nettopp de fargene vi ønsker. Og siden vi ofte leker med farger, og også har gjort det på skolen i Hasseris, er det en kjempefin bonus, sier Vibeke Møller.

Hun legger til at det spesielt er den høye perforeringsfrekvensen i Moelvens materialer som bidrar til å skape en robusthet som har en positiv effekt på etterklangstiden.

Tilfreds byggherre

– Tilbygget har blitt bedre enn vi drømte om. Og jeg kan se og høre at både gamle og unge er svært fornøyde, forteller rektor ved Hasseris Gymnasium, Anders Bach Jensen.

I tillegg til det visuelle uttrykket og den store nytteverdien er rektor spesielt fornøyd med at tilbygget har fremtidssikret skolen. Årsaken til at tilbygget ble oppført, var plassmangel. For Hasseris Gymnasium er en populær videregående skole, og tilstrømningen av elever har i senere år sprengt alle rammer. Men nå er det igjen god plass til alle – og til de aktivitetene som en moderne videregående utdanning består av.

Fakta

Hva: Hasseris Gymnasium i Ålborg, tilbygg på 750 kvm
Leveranse: Perforerte og malte paneler og lameller i brannimpregnert kryssfinér fra Moelven Danmark.
Hovedentreprenør: TL-Byg, Ålborg
Arkitekter: Kjaer & Richter
Åpning: 6. mars 2014

Robust kulturslott

Med store glassflater og kledning som skifter farge med vær og vind er Aust-Agder kulturhistoriske senter blitt et bygg med karakter og tiltrekningskraft.

Den 11.000 kvadratmeter store bygningen er et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og alle kommunene i Aust-Agder, og har totalt kostet 330 millioner kroner.

Bygget er sju etasjer høyt, med de fire nederste etasjene delvis under bakkenivå. De er sprengt inn i fjellsiden og bygd i betong. Femte etasje har store glassfasader og huser resepsjon, café, butikk, undervisningsrom og utstillingsarealer, mens de to øverste etasjene, som er utvendig kledd i termoask, i sin helhet huser utstillingssaler.

Kledning med liv

 En viktig årsak til at termoask ble valgt som utvendig kledning i de øverste etasjene var at det er helt vedlikeholdsfritt.

– Det ville blitt en stor utfordring om vi til stadighet måtte male eller olje kledningen. Fargen på termoasken gjør at bygget fremstår som helhetlig i overgangen mellom betong, glass og tre. Vi følger spent med på hvordan fargen endrer seg med tiden – i begynnelsen var den mørk rødbrun, men nå har den blitt lysere, og slik jeg forstår det vil den ende opp i en sølvgrå tone, sier direktør Kjell-Olav Masdalen.

God erfaring

Det er Christopher Adams og Henriette Salvesen hos Div. A. Arkitekter har tegnet bygget. De valgte termoask som utvendig kledning fordi de hadde gode erfaringer med det fra tidligere.

– Termoask er det dyreste trekledningsproduktet Moelven Wood Prosjekt har, men også det fineste. Vi har brukt det både i eksteriør og interiør i vårt eget bygg på Majorstua i Oslo, som sto ferdig for fem år siden, og er veldig fornøyd, sier han.

– Ubehandlet, vedlikeholdsfritt treverk som utvendig kledning har fått en oppblomstring de siste årene, ikke minst i offentlige bygg.

Historisk var jo dette standard – det er bare å ta seg en tur på Folkemuseet i Bygdøy for å se det. Fordelen med termoask er at den eldes veldig jevnt slik at alle fasadene etter hvert får den samme, brungrå fargen, sier Adams.

Lang levetid

AAks er både det første museums- og arkivbygget i Norge som er passivhus, og også et av de største bygg i sitt slag her i landet som er bygd de siste ti årene.

–Det har vært morsomt å jobbe med AAks, det er en bransje med et helt annet tidsperspektiv enn de fleste andre – for dem er jo tusen år ingenting! De har vært opptatt av robusthet og levetid i bygget, sier Christopher Adams.

Fakta

AAks

Bygget ble offisielt åpnet 19. november 2014 og fikk navnet KUBEN.
AAks ble etablert i 1832 og er landets fjerde eldste institusjon i sitt slag.
Senterets samlinger består av om lag 50.000 gjenstander innen kulturhistorie, etnografi, kunsthistorie, numismatikk, arkeologi og naturhistorie, rundt 8500 hyllemeter arkiv og om lag 500.000 fotografier.
KUBEN, landets mest moderne museums- og arkivbygg, og er Norges første av sitt slag som er bygd som passivhus.
Bygget har kledninga av termoask fra Moelven Wood Prosjekt AS.
Kilder: AAks/Store Norske Leksikon

Ett kontor - mange miljøer

Ingen fast pult eller eget kontor, men mange rom, soner og møteplasser beregnet for ulike arbeidsoppgaver. Hos DNB i Bergen er arbeidsmiljøet fleksibelt.

Da Norges største bank skulle samlokalisere kontorene sine i landets neste største by, flyttet 1700 ansatte inn i bankens nye bygg i Solheimsviken. Organiseringen av arbeidsplassene i de nye lokalene var en del av en større endringsprosess i selskapet, og åpne kontorlandskap med free seating og clean desk-policy fulgte med på kjøpet.  

– Prosessen vi har vært gjennom og måten vi nå arbeider på, har gitt organisasjonen et løft, sier Benedicte Schilbred Fasmer, leder for Bergenskontoret og  DNB bedriftsmarked på Vestlandet

Lokalene rommer åpne landskaper som er inndelt i avdelingsvise soner, møterom, stillerom, et auditorium med plass til 150 mennesker, uformelle møteplasser og «coffice»,  kaffebarer der man også kan sitte og jobbe sammen.

– Alle team tilhører i utgangspunktet en sone, og innenfor den sonen kan man sette seg hvor man vil, når man vil. Tanken var å ha fleksible løsninger for organisasjonsendringer, sier Schilbred Fasmer.

Behovskartlegging viktig

Til DNBs hovedkontor i Solheimsviken har Moelven Modus levert systeminnredning i eik til å lage møterom, stillerom, auditorium og cellekontorer, samt to ulike typer himling.

Markedssjef Svein Erik Berntzen forteller at de er godt kjent med såkalt aktivitetsstyrte kontorer, som handler om at vi ikke trenger den tradisjonelle kontorpulten på samme måte som før, men heller møteplasser og arbeidsstasjoner , der vi velger soner eller rom ut fra hvilke aktiviteter som skal utføres.

– Vi leverer våre løsninger både til moderne aktivitetsstyrte kontorer og mer tradisjonelle kontormiljøer, men ser ofte at det blir varianter som kombinerer løsningene: Det er fortsatt en del cellekontorer, men også flere soner med åpne landskap og flere møterom, forklarer han.

Høy teknisk standard

Benedicte Schilbred Fasmer tror en av årsakene til at de nye lokalene fungerer, er at de i stor grad understøtter arbeidsoppgavene.

– Tilbakemeldingene fra de ansatte er veldig gode. Lokalene har stor fleksibilitet og høy teknisk standard, alle kan plugge seg inn hvor som helst. Alt virker over alt, fastslår

I  DNB opplever de at det nye, fysiske arbeidsmiljøet har gitt mange gevinster.

– Jeg hører mange sier at samhandlingen på tvers av miljøer fungerer veldig godt nå. Dialogen er bedre enn før. Det skyldes blant annet at vi må ut til sosiale soner for den korte praten eller for å hente kaffe. I et så stort selskap som hos oss, er det selvsagt også mange lokale variasjoner både med tanke på trivsel og samhandling, sier hun. 

Fakta

DNB Solheimsviken

Innflyttet i 2013
1700 ansatte
Bruttoareal: 44 000 kvm
Leveranse Moelven Modus: Moelven Flush Front med eik, Uni Wall, Concept Himling, spilehimling i eik, og spiler på vegg i eik.
Produktene ble brukt til å lage møterom, stillerom, auditorium og cellekontorer.

Kilde: Moelven.no