Noter

Note 1 Generell informasjon

Moelven Industrier ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Industriveien 2, 2390 Moelv, Norge.

Note 2 Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Konsernregnskapet til Moelven konsernet er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC), som fastsatt av EU. 

Konsernregnskapet ble avlagt av styret den 03.03.2015 og ordinær generalforsamling som behandler årsregnskapet er satt til 23.04.2015.

Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter:

  • Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
  • Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet. Dette inkluderer rentesikringsderivater, valutasikringsderivater og strømsikringsderivater.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. 

Note 3 Vesentlige regnskapsprinsipper

Nedenfor presenteres de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i sammenligningstallene i konsernregnskapet.

3.1 Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet inkluderer Moelven Industrier ASA og selskaper som Moelven Industrier ASA har kontroll over. Kontroll oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, men det foretas årlige vurderinger om konsernet også har kontroll over selskap der eierandelen er under 50 %. Viktige faktorer i vurderingen av kontroll er om konsernet kan velge styret og om stemmeretten gir mulighet til å regulere operasjonelle og finansielle prosesser. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital.

Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av eierandelen regnskapsføres mot majoritetseiernes egenkapital.

Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget til virkelig verdi. Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i datterselskapet og minoritetsinteressene fraregnes på tidspunkt for tap av kontroll. Differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av eierandelen innregnes i resultatet som gevinst eller tap. En eventuell gjenværende eierandel måles til virkelig verdi, og eventuell gevinst eller tap innregnes i resultatet som andel av gevinst/tap ved salg av datterselskap. Beløp innregnet i andre inntekter og kostnader resultatføres.

Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. I Moelvens tilknyttede selskaper er eierandelene på mellom 20 % og 50 %. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.

Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet.

Alle andre investeringer er regnskapsført i overensstemmelse med IAS 39, Finansielle instrumenter: Innregning og måling hvor utfyllende opplysninger er gitt i note 26.

Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen som er solgt internt.

3.2 Nye standarder og fortolkninger

Nedenfor følger en oversikt over nye og reviderte standarder som er vedtatt, men som ikke er trådt i kraft per 03.03.2015.

Virkningen av endringene for øvrig antas, basert på en foreløpig analyse, ikke å ha vesentlig betydning for årsregnskapet.

Konsern Note 3 Tabell note 3.2 Nye standarder N

3.3 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets funksjonelle valuta. Datterselskap med annen funksjonell valuta, omregnes til balansedagens kurs for balanseposter, og til transaksjonskurs for resultatposter. Som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser føres mot andre inntekter og kostnader. Ved en eventuell fremtidig avhendelse av investering i utenlandske datterselskaper blir akkumulerte omregningsdifferanser som er henført til majoritetseierne resultatført.

3.4 Bruk av estimat i utarbeidelsen av årsregnskapet

Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og opplysning om potensielle forpliktelser. Dette gjelder særlig avskrivninger på varige driftsmidler, vurdering av merverdier og goodwill i tilknytning til oppkjøp, varelager, prosjektvurderinger og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Se også note 4.

3.5 Utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Virksomhet i utlandet
Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs.

Valutakursdifferanser innregnes i andre inntekter og kostnader (“OCI - Other Comprehensive Income”).

3.6 Prinsipper for inntektsføring

Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres.

Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført.

Inntekter fra salg av tjenester og langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Det utslagsgivende for om et prosjekt blir klassifisert som et tilvirkningsprosjekt er at prosjektet i vesentlig grad er tilpasset kundens behov og at det vanskelig kan omsettes til andre uten store tilpasninger. I noen av selskapene måles fremdriften som påløpte kostnader i forhold til totalt estimerte kostnader, mens i noen selskaper måles fremdriften ved fakturering i forhold til kontraktssummen. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.

Konsernet produserer og selger energi til sluttkunder. Salget resultatføres når energien er levert og avlest hos kunden. Salg regnskapsføres basert på oppnådde priser som er kontraktspriser, men som også kan være prissikret for leveranseperioden. Det vurderes å ikke foreligge finansieringselementer i salgene. Betalingsbetingelsene for øvrig samsvarer med vanlige betingelser i markedet.

Renteinntekter inntektsføres etter hvert som de opptjenes.

Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.

3.7 Segment

For ledelsesformål er konsernet organisert i fire forskjellige divisjoner etter produkt/tjenestespekter. Divisjonene utgjør basisen for den primære segmentrapporteringen. Finansiell informasjon vedrørende segmenter og geografisk fordeling er presentert i note 6.

I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert.

3.8 Lånekostnader

Lånekostnader resultatføres når lånekostnaden oppstår. Lånekostnader balanseføres i den grad disse er direkte relatert til kjøp og tilvirking av et anleggsmiddel og der tilvirkningstiden er lang. Lang tilvirkningstid vil si opp mot 12 måneder. Rentekostnadene løper under byggeperioden til anleggsmiddelet balanseføres. Balanseføring av lånekostnadene gjøres frem til det tidspunkt anleggsmiddelet er klart for bruk. Om kostprisen overstiger anleggsmidlets virkelig verdi blir det foretatt en nedskrivning.

3.9 Inntektsskatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

  • konserngoodwill
  • midlertidige forskjeller relatert til tilknyttede selskaper når konsernet kontrollerer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid.

Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

3.10 Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har tilstrekkelig ressurser til å ferdigstille utviklingen. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, direkte lønnskostnader og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.

Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid.

3.11 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.  Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.

Avskrivninger er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende dekomponering og avskrivningstid:

Konsern Note 3 Tabell 3.11 Varige driftsmidler N

Avskrivningstid og -metode vurderes årlig. Utrangeringsverdi estimeres ved hver årsavslutning og endringer i estimat på utrangeringsverdi er regnskapsført som en estimatendring.

Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirking eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

3.12 Leasing

Finansielle leieavtaler
Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris.

Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid.

Operasjonelle leieavtaler
Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.

3.13 Immaterielle eiendeler

Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til anskaffelseskost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost redusert for eventuell av– og nedskrivning.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt begrenset økonomisk levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller – periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubegrenset økonomisk levetid testes for nedskrivning minst årlig.

Immaterielle eiendeler med ubegrenset økonomisk levetid avskrives ikke. Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubegrenset økonomisk levetid kan forsvares. Hvis ikke behandles endringen til begrenset økonomisk levetid prospektivt.

Programvare
Utgifter knyttet til kjøp av ny programvare er balanseført som en immateriell eiendel, såfremt disse utgiftene ikke er en del av anskaffelseskostnaden for  hardware. Programvare avskrives normalt lineært over 3 år. Utgifter pådratt som følge av å vedlikeholde eller opprettholde fremtidig nytte av programvare, kostnadsføres dersom ikke endringene i programvaren øker den fremtidige økonomiske nytten av programvaren.

3.14 Virksomhetssammenslutninger og goodwill

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. For omtale av måling av minoritetsinteressene vises det til note 3.24. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper.

Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forpliktelser for klassifisering og tilordning i samsvar med kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet, med mindre det fremkommer av IFRS 3 at andre måleregler skal benyttes.

Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet dersom dette presiseres ved oppkjøpet. Minoritetsinteressene beregnes til minoritetens andel av identifiserbare eiendeler og gjeld.

Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendringer på tidligere eierandeler resultatføres.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av minoritetsinteressene og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall.

Hvis nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet overstiger vederlaget (negativ goodwill) vil differansen inntektsføres på oppkjøpstidspunktet.

3.15 Offentlige tilskudd

Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes enten ved at tilskuddet føres som utsatt inntekt, eller ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.

3.16 Finansielle instrumenter

I overensstemmelse med IAS 39 Finansielle instrumenter- Innregning og måling klassifiseres finansielle instrumenter innenfor virkeområdet til IAS 39 i følgende kategorier: virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, holde til forfall, utlån og fordringer, tilgjengelig for salg og andre forpliktelser.

Finansielle instrumenter som holdes i første rekke med formål om å selge eller kjøpe tilbake på kort sikt, finansielle instrumenter som inngår i en portefølje av identifiserte instrumenter som er styrt sammen og hvor det beviselig er spor av kortsiktig gevinstrealisering, eller derivater som ikke er utpekt som sikringsinstrumenter er klassifisert som holdt for handelsformål. Disse instrumentene inngår i kategorien finansielle instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, sammen med finansielle instrumenter som kvalifiserer for, og er utpekt som, instrumenter regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet. Finansielle garantikontrakter måles til det høyeste av det som følger fra IAS 37 Avsetninger, betingede eiendeler og forpliktelser og IAS 18 Inntekter, med mindre kontraktene kvalifiserer for, og er utpekt som, instrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.

Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer og bestemt innløsningsdato hvor konsernet har intensjon om og evne til å holde investeringen til forfall, er klassifisert som investeringer holdt til forfall, med unntak av de instrumentene som virksomheten utpeker som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet eller tilgjengelig for salg, eller som møter kriteriene for å inngå i kategorien utlån og fordringer.

Finansielle eiendeler med faste eller bestembare kontantstrømmer som ikke er notert i et aktivt marked er klassifisert som utlån og fordringer, med unntak av instrumenter som konsernet har utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet eller som tilgjengelig for salg.

Alle andre finansielle eiendeler er klassifisert som tilgjengelig for salg.

Finansielle forpliktelser som ikke faller inn i kategorien holdt for handelsformål og som ikke er utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet er klassifisert som andre forpliktelser.

Finansielle instrumenter holdt til forfall er inkludert i finansielle anleggsmidler, om ikke innløsningsdato er innen 12 måneder etter balansedato. Finansielle instrumenter i gruppen holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmidler. Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg presenteres som omløpsmidler dersom ledelsen har bestemt å avhende instrumentet innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer holdt til forfall, lån og fordringer og andre forpliktelser regnskapsføres til amortisert kost. Finansielle instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg og holdt for handelsformål er regnskapsført til virkelig verdi, som observert i markedet på balansedagen, uten fradrag for kostnader knyttet til salg.

Gevinst eller tap som følge av endringer i virkelig verdi på finansielle investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg blir regnskapsført som andre inntekter og kostnader inntil investeringen avhendes. Ved avhendelse blir akkumulert gevinst eller tap på det finansielle instrumentet som tidligere er regnskapsført mot egenkapitalen reversert, og gevinst eller tap blir resultatført.

Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter klassifisert som holdt for handelsformål eller som er utpekt som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultatet resultatføres og presenteres som finansinntekt/-kostnad.

Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder fastsettes ved slutten av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra forhandlere av finansielle instrumenter (kjøpskurs på lange posisjoner og salgskurs for korte posisjoner), uten fradrag for transaksjonskostnader.

For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstrøms beregning eller andre verdsettelsesmodeller.

En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter og ytterligere detaljer om målingen av disse er gitt i note 26.

3.17 Sikring

Konsernet gjennomfører økonomiske sikringstransaksjoner. Men ut fra en vurdering av kost nytte opp mot sikringsbokføring ihht IAS 39 er det besluttet at konsernet ikke gjennomfører sikringsbokføring.

3.18 Derivater som ikke er sikringsinstrumenter

Finansielle derivater som ikke er regnskapsført som sikringsinstrumenter vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende.

Et innebygd derivat separeres fra vertskontrakten og regnskapsføres som et derivat hvis og bare hvis alle følgende forutsetninger er oppfylt:

  • De økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til vertskontrakten.
  • Et separat instrument med de samme betingelser som det innebygde derivatet ville tilfredsstilt definisjonen av et derivat.
  • Det kombinerte instrumentet (hovedkontrakt og innebygd derivat) ikke blir målt til virkelig verdi med endringer i verdien innregnet i resultatet.

3.19 Nedskrivning av finansielle eiendeler

Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at instrumentets kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av instrumentet.

Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller, og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdifallet er innregnet, reverseres den tidligere nedskrivningen. Reverseringen skal ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen overstiger beløpet for det som amortisert kost ville ha vært dersom verdifallet ikke var blitt innregnet på tidspunktet da nedskrivningen blir reversert. Reversering av tidligere nedskrivning presenteres som inntekt.

Finansielle eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg nedskrives når det er objektive indikasjoner på at eiendelen har falt i verdi. Det akkumulerte tapet som er innregnet direkte i egenkapitalen (differansen mellom anskaffelseskost og løpende virkelig verdi fratrukket nedskrivning som tidligere er innregnet i resultatet og eventuelle amortiseringsbeløp) fjernes fra egenkapitalen og innregnes i resultatet. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg øker i en senere periode, og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at nedskrivningen ble innregnet i resultatet, skal nedskrivningen reverseres over resultatet. Resultatført nedskrivning for en investering i et egenkapitalinstrument reverseres ikke over resultatet.

3.20 Varelager

Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable kostnader og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse.

3.21 Prosjekter

Byggsystem divisjonen består hovedsakelig i utførelse av entreprenøroppdrag (prosjekter). For prosjekter anvender Moelven i hovedsak løpende inntektsføring, basert på forventet sluttresultat. Dette innebærer at det foretas inntektsføring i takt med utførelsen av arbeidet, basert på fullføringsgrad.

Tilleggskrav og omtvistede beløp inntektsføres normalt ikke før det er oppnådd enighet eller foreligger rettskraftig dom. Det inntektsføres imidlertid en andel av kravet dersom forventet utfall har sannsynlighetsovervekt. Det foretas avsetning for reklamasjonsarbeid basert på historiske erfaringer og identifiserte risikoforhold. Garantitiden er normalt fra tre til fem år.

For prosjekter som forventes å gi tap, blir hele tapet resultatført så snart det er identifisert. Utgifter vedrørende anbud og andre forberedelser kostnadsføres løpende.

For prosjekter i fremmedregi foretas det månedlig fakturering, med betaling pr. 30 dager. Faktureringen skjer normalt i takt med utførelsen av arbeidet, men man har også betalingsplaner som ikke samsvarer med fremdriften.

For prosjekter foretas det periodisering av både inntekter og kostnader. Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres under posten "Utført, ikke fakturert". Fakturert inntekt som ikke er opptjent (framtunge betalingsplaner) føres under posten "Forskudd fra kunder" under annen kortsiktig gjeld, se note 19.

Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv.

En del av utestående fordringer er sikret i form av bankgarantier eller annen form for sikkerhet. Det anses ikke å være kredittrisiko knyttet til offentlige kunder. Det vises til note 5 Finansiell risikohåndtering.

Det vises til note 19 Prosjekter under utførelse, note 18 Kundefordringer og andre fordringer, note 25 Annen kortsiktig gjeld og note 24 Garantiavsetninger.

Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres.

3.22 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.

I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter.

3.23 Egenkapital

Egne aksjer
Ved tilbakekjøp av egne aksjer føres kjøpspris inklusiv direkte henførbare kostnader som endring i egenkapital. Pålydende av egne aksjer presenteres på egen linje under aksjekapitalen, mens vederlag utover pålydende reduserer annen egenkapital. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne aksjer blir ikke resultatført, men føres mot egenakapitalen.

Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.

Annen egenkapital
Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter.

Valutaforskjeller på pengeposter (gjeld eller fordring) som i realiteten er en del av et selskaps nettoinvestering i en utenlandsk enhet inngår også som omregningsdifferanser.

Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.

3.24 Ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser)

Minoritetsinteresser i konsernregnskapet utgjør minoritetens andel av balanseført verdi av egen­kapital. Ved oppkjøp måles minoritetsinteresser til deres forholdsmessige andel av identifiserbare eiendeler og gjeld.

Datterselskapets resultat, samt de enkelte komponentene av andre inntekter og kostnader, er henførbare til eiere av morforetaket og minoritetsinteressene. Totalresultatet henføres til morforetakets eiere og til minoritetsinteressene selv om dette fører til en negativ minoritetsinteresse.

3.25 Ansatte ytelser

Konsernets norske selskaper:
Alle norske selskaper har kollektive innskuddsbaserte pensjonsordninger. Dette er ordninger med en sparedel og risikodel med opptjeningsrett. Pensjonspremien utgiftsføres løpende.

I 2005 ble kollektiv innskuddspensjon etablert, med frivillig overgang for de som var medlemmer av konsernets kollektive ytelsespensjonsplaner. Ytelsesplanene løper videre som lukkede ordninger og det tas ikke inn nye medlemmer i disse ordningene. Alle nytilsatte skal inngå i konsernets kollektive innskuddspensjon. De lukkede ordningene er ytelsesplaner som gir de ansatte rettigheter til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Ytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder.

Konsernets utenlandske selskaper:
Mange av konsernets utenlandske selskaper gir sine ansatte et pensjonstilbud ut fra avtalte individuelle innskuddsbaserte pensjonsplaner. I Sverige inngår de fleste ansatte i en kollektiv tjenestepensjonsavtale. Ordningene er definert som en flerforetaksplan («multi-employer plan»). Tjenestemenn født før 1979 inngår i en ITP løsning (Individuell Tjeneste Pensjon) som også er definert som en ytelsesplan. På grunn av manglende mulighet for pålitelig måling av ytelsesnivået innenfor disse planene er det ikke tilstrekkelig med informasjon på individbasis til å regnskapsføre planene som ytelsesordninger. Planene er regnskapsført som om de er innskuddsbaserte ordninger. Tjenestemenn som er født etter 1979 inngår i en ITP ordning som er definert som premiebasert og er derav regnskapsmessig behandlet som innskuddsbaserte ordninger.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.

Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) innregnes mot andre inntekter og kostnader (OCI). Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser.

Innskuddsbasert pensjonsordning
I tillegg til ytelsesordningen beskrevet ovenfor, har konsernets øvrige selskaper ytet innskudd til lokale pensjonsplaner. Innskuddene er gitt til pensjonsplanen for alle ansatte, og tilskuddet utgjør fra 3 % til 6 % av lønn. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper.

3.26 Avsetninger

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Beregning av avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en sannsynlighetsvekting av mulige utfall.

Avsetning for restruktureringskostnader innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort.

3.27 Betingede forpliktelser og eiendeler

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst i note om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel vil tilflyte konsernet.

3.28 Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Valutakurser

Følgende valutakurser mot norske kroner (NOK) er benyttet ved konsolideringen av konsernregnskapet.

Konsern Note 3 Tabell end Valutakurser N

Resultatkurs er en gjennomsnittskurs for året.
Balansekurs er sluttkursen per 31.12.

Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til IFRS har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Avskrivninger på varige driftsmidler.

• Verdsettelse av varelager.

• Virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser ved oppkjøp.

• Netto pensjonsforpliktelser.

• Prosjektvurderinger.

Forventet brukstid på selskapets produksjonsutstyr er påvirket av den teknologiske utvikling og lønnsomheten til anlegget. Valg av avskrivningsperiode er en skjønnsmessig vurdering.

Varelageret i datterselskapene må ved indikasjoner på verdifall testes mot verdifall. Da blir bokført verdi sammenlignet mot beregnet netto salgsverdi. Beregningen er skjønnsmessig og mange forutsetninger må tas stilling til av ledelsen.

Selskapets balanseførte goodwill og imaterielle eiendeler vurderes årlig for nedskrivning. Se note 10 b for nedskrivningsvurdering av immaterielle eiendeler. Virksomheten er i stor grad påvirket av konjunkturer som medfører vesentlige svingninger i virkelig verdi av virksomheten. Særlig er konsernet påvirket av utviklingen i eksportmarkedene i Europa og Afrika, samt i de skandinaviske byggekonjunkturene. Valutakurser og markedsrenter påvirker også verdsettelsen. Verdsettelsene av de ulike etablerte segmentene vil naturlig variere innenfor et intervall på +/- 20 %. For virksomheter i umodne markeder kan intervallet være større. Moelven må fordele kostpris for ervervede virksomheter på ervervede eiendeler og overtatt gjeld basert på anslått virkelig verdi. Verdivurderingene forutsetter at ledelsen gjør betydelige vurderinger ved valg av metode, estimater og forutsetninger. Vesentlig oppkjøpte immaterielle eiendeler som Moelven har innregnet, omfatter kundebase og goodwill. Forutsetninger som legges til grunn for vurdering  for immaterielle eiendeler, omfatter, men er ikke begrenset til, anslått gjennomsnittlig levetid på kundeforholdet basert på kundeavgang. Forutsetninger som legges til grunn for verdifastsettelse av eiendeler omfatter, men er ikke begrenset til, gjenanskaffelseskost for varige driftsmidler. Ledelsens beregninger av virkelig verdi er basert på forutsetninger som antas å være rimelige, men som har en iboende usikkerhet, og som følge av dette kan de faktiske resultatene avvike fra beregningene.

Pensjonsforpliktelsene beregnes av aktuar. Aktuaren beregner forpliktelsene basert på forutsetninger fra Moelven sin ledelse. Forutsetningene er beste estimat på markedssituasjonen per 31.12. Moelven bygger i stor grad på regnskapsstiftelsen sin anbefaling, men ledelsen gjennomgår forutsetningene for å forsikre at de samsvarer med situasjonen i konsernet. Endringer i forutsetninger vil kunne ha stor betydning på pensjonsforpliktelsen og egenkapitalen. I note 23 er det vist sensitivitetsberegninger.

Prosjektvurderingene er avhengige av skjønnsmessige  vurderinger som fullføringsgrad, forventet sluttstatus, eventuelle tapsprosjekter, garantiforpliktelser og reklamasjoner. Ledelsen i datterselskapene innenfor Byggsystemer benytter blant annet erfarnigstall i utøvelsen av beregningene.

Note 5 Finansiell risikohåndtering

Risikohåndteringsprinsipper og -prosesser

Gjennom sin virksomhet blir Moelvenkonsernet eksponert mot flere typer finansiell risiko. Konsernets finanspolicy har som hovedformål å sørge for forutsigbare og kostnadseffektive finansielle rammebetingelser for den industrielle virksomheten, og å minimere de potensielle negative effekter som uforutsette hendelser i finansmarkedene kan få på konsernets kontantstrøm. Finanspolicyen er basert på en grunnleggende forutsetning om at det er den industrielle virksomheten, fremfor finanstransaksjoner, som skal danne grunnlaget for lønnsomheten.

Den finansielle risikohåndteringen ivaretas av konsernets sentrale finansavdeling i samarbeid med de ulike driftsenhetene.

De viktigste finansielle risikoer og prinsippene for håndtering av disse er beskrevet nedenfor:

5.1 – Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko omfatter tre typer risiko: valutarisiko, renterisiko og annen prisrisiko.

5.1.1 – Valuta - transaksjonsrisiko

Med transaksjonsrisiko menes i denne sammenheng den valutarisiko som skyldes muligheten for kursendringer i perioden mellom det tidspunktet en transaksjon i fremmed valuta avtales til det tidspunktet oppgjøret skjer. Om lag 20 prosent av konsernets driftsinntekter kommer fra markeder utenfor Skandinavia og medfører valutarisiko. Det importeres også både råstoff og ferdigvarer fra Sverige til Norge. De viktigste valutaene er EUR, SEK og GBP. Det benyttes valutaterminer for å motvirke større kontantstrømsvingninger som følge av variasjoner i valutakurser.
Konsernselskapene skal gjøre all valutasikring mot konsernets sentrale finansavdeling, som sikrer konsernets samlede nettoeksponering videre eksternt. Norske datterselskaper sikrer mot NOK, svenske mot SEK. Resultater fra svenske datterselskaper inngår som en del av nettoinvestering i utenlandske datterselskaper og valutasikres sammen med øvrig egenkapital.

Nettoeksponeringer i valuta sikres mot kurssvingninger etter følgende hovedprinsipper:

• Forpliktelser i valuta skal sikres med minst 80 prosent ved avtaleinngåelse. Dette gjelder hovedsakelig investerings-prosjekter hvor maskiner og utstyr kjøpes fra utlandet.

• Forventet netto eksponering de kommende 3 måneder skal sikres.

• Forventet netto eksponering fra 4 til 18 måneder fram i tid kan sikres innenfor definerte rammer.

På grunn av de sikringsstrategiene som er valgt, må endringene i valutakursene være varige for at det skal få full effekt for konsernets lønnsomhet. I sikringsperioden kan det gjøres operative tilpasninger som kompenserer for de eksterne endringene.

Sensitiviteter - valuta

Tabellen viser transaksjonsvolumet for hovedvalutaene i 2014 og 2013.

Transaksjonsrisiko og sikringer i hovedvalutaene i 2014

Konsern Note 5 Transaksjonsrisiko tabell 5.1 N

I tillegg til eksponeringen som er vist i tabellene ovenfor, har konsernet en årlig netto eksponering i SEKNOK tilsvarende omkring NOK 330 mill. Eksponeringen skyldes hovedsakelig svenske konsernselskapers eksport av ferdigvarer til Norge. Siden en stor andel av konsernets samlede produksjon skjer i Sverige, har konsernet betydelige driftskostnader i Sverige. Det er imidlertid kun norske enheters driftskostnader i SEK som valutasikres. Netto resultat fra svenske datterselskaper inngår i opptjent egenkapital, og den valutarisiko som oppstår i forbindelse med disse enhetenes driftsinntekter og – kostnader hensyntas risikomessig sammen med omregningsrisikoen for egenkapitalen.

Tabellen nedenfor viser sensitivitet på resultat før skatt for valutakursendringer når alle andre forhold holdes uendret. Beregningene er gjort basert på at kursendringen er konstant for hele året. Effekten av valutasikringer, markedsverdiendring av finansielle sikringsinstrumenter og revaluering av balanseposter er ikke hensyntatt.

Konsern Note 5 Markedsverdi av finansielle instrumenter tabell 5.1.1a N

Markedsverdien av finansielle instrumenter avhenger av balansedagens kurs i forhold til sikringskursene som er oppnådd. Endret markedsverdi vil medføre en urealisert gevinst eller tap som resultatføres som finanspost. Tabellen nedenfor viser hvordan resultat før skatt ville blitt påvirket av en endring i balansedagens kurs.

Beregningen er gjort på grunnlag av faktiske sikringsvolumer i de angitte valutaene per 31.12.2014.

Konsern Note 5 Resultat før skatt tabell 5.1.1b N

5.1.2 – Valuta omregningsrisiko

Med omregningsrisiko menes i denne sammenheng valutarisiko knyttet til at balansen inneholder poster som er denominert i fremmed valuta. For konsernselskapene blir denne omregningsrisikoen eliminert ved at finansiering skal skje i samme valuta som eiendelene bokføres.

Av konsernets totale balanse er rundt halvparten knyttet til virksomhet i Sverige. Balansetallene vil derfor påvirkes av kursforholdet mellom svenske og norske kroner. Egenkapitalen er for en stor del sikret mot dette ved at aksjeinvesteringen i de fleste av konsernets svenske datterselskaper er finansiert i svenske kroner.

Tabellen nedenfor viser effekten på konsolidert egenkapital ved en endring i balansedagens kurs på +/- 10 prosent:

Konsern Note 5 Valutaendring tabell 5.1.2 N

5.1.3 – Renterisiko

Renterisiko er risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av endringer i markedsrenten. Konsernets netto rentebærende gjeld gir grunnlag for renterisiko. Hoveddelen av gjelden er i svenske kroner, og det er derfor rentenivået i Sverige som er viktigst for utviklingen av konsernets rentekostnad.

Konsernselskapene skal finansieres med lån fra morselskapet. Alle eksterne låneopptak gjøres av morselskapet, som også foretar rentesikring i henhold til finanspolicyen. Sikringsinstrumenter som kan benyttes er ordinære rentebytteavtaler, FRAer og sammensatte swaper av typer som normalt benyttes til slike formål. Som mål på omfanget at rentesikringen benyttes durasjon beregnet samlet for utestående gjeld og sikringsforretninger. Samlet durasjon skal være minimum 12 md og maksimum 60 md. Det skal ikke inngås rentesikringsavtaler med en løpetid på mer enn 10 år.

Konsernets gjennomsnittlige netto rentebærende gjeld i 2014 var NOK 1 404,8 mill (1 476,4). Dersom hele gjelden hadde vært uten rentesikring ville ett prosentpoeng endring i rentenivået dermed medført en endring i konsernets finansieringskostnad på NOK 14,2 mill. I henhold til finanspolicyen er imidlertid deler av gjelden sikret mot rentesvingninger gjennom bruk av finansielle sikringsinstrumenter, hovedsakelig rentebytteavtaler hvor flytende rente byttes mot fast rente. Ved utgangen av 2014 var sikringsandelen 49,2 prosent.

Markedsverdiendringer for renteinstrumentene bokføres over finansresultatet, men påvirker ikke kontantstrømmen. Den urealiserte posten fra renteinstrumentene vil normalt være større enn de realiserte postene, fordi markedsverdien knytter seg til gjenværende løpetid på instrumentet.

Estimert effekt på resultat før skatt ved en endring i rentenivå og rentekurver frem i tid er vist i tabellen nedenfor.

Konsern Note 5 Renterisiko tabell 5.1.3 N

5.1.4 Annen prisrisiko

Annen prisrisiko er risikoen for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av endringer i markedspriser (bortsett fra endringer som skyldes renterisiko eller valutarisiko), uansett om disse endringene forårsakes av faktorer som er spesifikke for det enkelte finansielle instrumentet eller instrumentets utsteder, eller av faktorer som påvirker alle tilsvarende finansielle instrumenter som omsettes i markedet.

Prisene på elektrisk kraft er en annen viktig faktor som påvirker konsernets lønnsomhet. Via konsernets strømleverandører kjøpes det årlig inn cirka 185 GWh elektrisk kraft på kraftbørsen Nasdaq OMX.

I henhold til konsernets finanspolicy skal behovet for elektrisk kraft sikres mot prissvingninger for å sikre stabilitet og forutsigbarhet. Forventet kraftbehov prissikres innenfor gitte maksimums- og minimumsrammer gjennom terminhandel på Nasdaq OMX med en sikringshorisont på maksimalt 5 år.

Prisen på elektrisk kraft er denominert i EUR. Konsernets kraftkostnad påvirkes derfor både av prisendringer og av valutakursendringer. Konsernets årlige elkraftforbruk har vært relativt stabilt, sett bort fra økning forårsaket av virksomhetsovertakelser.

Tabellen nedenfor illustrerer effektene på resultat før skatt ved en endring i kraftprisen på +/- 1 EUR per MWh ved ulike kursnivåer for EURNOK.

Konsern Note 5 tabell annen prisrisiko 5.1.3b N

Effekten på resultat før skatt av valutakursendringer på det samlede forbruket per år der vist i tabellen under:

Konsern Note 5 tabell 5.1.3c N

Den indirekte valutakurseksponeringen anses ikke som et innebygget derivat siden kraftprisen er denominert i EUR. Eksponeringen er hensyntatt ved beregning av netto valutaeksponering for konsernet.

Tabellen under viser sensitivitet for endringer i prisnivået for el.terminer på Nasdaq OMX. Det er tatt utgangspunkt i sikret volum per 31.12.2014 og forutsatt at hele priskurven for terminkontraktene endres med 1 EUR/MWh.

Konsern Note 5 tabell 5.1.3d N

*) Forutsatt EUR 30/MWh

5.1.5 – Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet vil støte på vanskeligheter med å oppfylle plikter tilknyttet finansielle forpliktelser som er gjort opp med kontanter eller en annen finansiell eiendel.

Konsernets fremmedkapitalfinansiering består av to langsiktige trekkfasiliteter. Én trekkfasilitet på NOK 300 mill der fasiliteten reduseres med NOK 150 mill 30. september 2015 og resterende NOK 150 mill i fasiliteten løper frem til mai 2016. Den andre trekkfasiliteten på NOK 1 350 mill løper til juni 2017. Til avtalene er det knyttet alminnelige misligholds klausuler om minimum  egenkapitalandel på 30 prosent, netto egenkapitalverdi på NOK 1,1 mrd. og gjeldsgrad på maksimalt 1,5. Per 31. desember 2014 var konsernets nøkkeltall bedre enn de avtalte nivåer. I tillegg til de langsiktige trekkfasilitetene har konsernet i sine banksystemer også kredittrammer på til sammen NOK 312 mill. Kredittrammer som fornyes årlig. Pr 31.12.2014 var det trukket NOK 128,9 mill av denne rammen. Langsiktige kontantstrømprognoser blir utarbeidet i forbindelse med strategi- og budsjettprosessen. Finansavdelingen overvåker utnyttelsen av trekkfasilitetene opp mot det langsiktige likviditetsbehovet for å sikre at konsernet har tilstrekkelig langsiktig finansiering.

Kontantstrømprognoser på kort sikt blir utarbeidet i de ulike konsernselskapene og rapportert ukentlig til konsernets finansavdeling som aggregerer prognosene og overvåker konsernets samlede prognostiserte likviditetsbehov. Basert på prognosene sørger finansavdelingen for at konsernet har tilstrekkelig likviditet til å møte driftsmessige forpliktelser. Overskuddslikviditet benyttes til å innfri langsiktig gjeld, og kortsiktige plasseringer foretas derfor kun unntaksvis.

Som følge av årlige sesongvariasjoner i råstofftilgang og markedsaktivitet, varierer konsernets arbeidskapital med NOK 300 – 400 mill. fra høyeste punkt i mai/juni til det laveste i november/desember.

Konsern Note 5 Tabell 5.1.4a N

Konsern Note 5 Tabell 5.1.4b N

Konsern Note 5 Tabell 5.1.4c Lån sikret N

Konsern Note 5 Bokført verdi tabell 5.1.4d N

5.1.6 – Refinansieringsrisiko

Refinansieringsrisiko er risikoen for at det oppstår vanskeligheter med å refinansiere konsernets langsiktige gjeld.
I henhold til konsernets finanspolicy skal gjenværende løpetid på finansieringen være minimum 1 år. Konsernet baserer sin langsiktige finansiering på syndikerte lån plassert hos noen få utvalgte finansinstitusjoner som det har blitt samarbeidet tett med over lengre tid. Bakgrunnen for dette er betydningen av finansinstitusjonenes satsning på tremekanisk industri, kombinert med bransjekompetanse og kjennskap til risikoprofil, samt sesong- og konjunkturvariasjoner. Dagens finansiering er tatt opp med negativ pantsettelseserklæring og med misligholdsklausuler knyttet til nøkkeltall fra balansen. Låneavtalene inneholder ikke resultatavhengige misligholdsklausuler.

5.1.7 – Kredittrisiko

Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder, herunder utestående fordringer og faste avtaler.

Konsernet gjør som hovedregel finansielle transaksjoner kun med finansinstitusjoner som deltar i den langsiktige finansieringen av konsernet. Ingen av disse har en kredittrating som er dårligere enn A hos de største ratingbyråene. Konsernet har tilsvarende prinsipp når det gjelder bankinnskudd og plasseringer.

I henhold til konsernets finanspolicy skal kredittsalg kun skje mot tilfredsstillende sikkerhet i form av kredittforsikring eller garantier. Konsernets rammeavtale for kredittforsikring er gjort med en motpart som er anerkjent i markedet og som har kredittrating A.
I enkelte tilfeller er det ikke mulig å oppnå tilfredsstillende sikkerhet for kredittsalg. Det er derfor opprettet en rutine for intern fastsettelse interne kredittgrenser og oppfølging av kredittsalget.

5.2 – Risiko knyttet til kapitalforvaltning

Konsernets målsetting for kapitalforvaltningen er:

- Å sikre fortsatt god drift for konsernet for å gi en tilfredsstillende og forutsigbar avkastning til eierne

- Å sørge for tilstrekkelig finansielt handlingsrom til å nå de fastsatte målsettinger om vekst

- Gir nødvendig tillit i fremmedkapitalmarkedene til å holde kapitalkostnadene lave

Styrets utbyttepolitikk har som utgangspunkt å legge til rette for at Moelvens aksjonærer får en forutsigbar og tilfredsstillende kontantavkastning på sin aksjeinvestering. Hovedregelen i konsernets utbyttepolitikk tilsier et kontantutbytte tilsvarende 50 prosent av resultat etter skatt, gitt at hensynet til selskapets finansielle stilling og andre kapitalkilder er tilfredsstillende ivaretatt.

Styrets har en målsetting om at egenkapitalandelen er minimum 40 prosent, et nivå som er hensiktsmessig med tanke på de konjunktursvingninger man har sett de senere årene.  I tillegg har Moelvens virksomhet et sesongmessig syklisk behov for arbeidskapital som gir store variasjoner i egenkapitalandelen.

Konsernet har en målsetting om et gjeldsgradsnivå på 0,50 for en sesongmessig normalbalanse. Gjeldsgraden beregnes ved at netto rentebærende gjeld deles på egenkapitalen.

Konsern Note 5 Tabell 5.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning N

Note 6 Driftssegmenter

6.1 – Hovedtall for konsern og driftssegmenter

Kriterier for inndeling i divisjoner

Divisjonene er inndelt etter Moelvens tre kjernevirksomheter; Timber (industrivare), Wood (byggevare) og Byggsystemer (prosjekt). I tillegg er det et rapporteringsområdet "Øvrige" der de resterende enhetene inngår. Divisjonene er bygget opp omkring selvstendige datterselskaper med aktiviteter klart definert innenfor divisjonene. Alle transaksjoner mellom divisjonene gjennomføres til normale forretningsmessige vilkår. Inndelingen i divisjoner avviker fra den formelle juridiske eierstruktur.

Konsernledelsen utgjør konsernets øverste administrative beslutningstaker. Driftssegmentene styres etter deres særegenhet.

Segmentene er inndelt etter hvem som er kundene. Timber leverer hovedsakelig til industrikunder, Wood leverer hovedsakelig til handelskunder/byggevarekjeder og Byggsystemer leverer hovedsakelig kundetilpassede produkter og tjenester til prosjektkunder/entreprenører. Øvrig virksomhet består hovedsaklig av tjenesteytende virksomhet for Moelvens industrivirksomhet gjennom virkesforsyning og omsetning av flis- og energiprodukter og i tillegg konsernets morselskapsfunksjoner.

Spesielt mellom segmenteneTimber og Wood er det mye samarbeide og salg av varer gjennom et ordinært kunde og leverandørforhold. Det foreligger samarbeide gjennom kunde leverandørforhold mellom alle  segmentene. Transaksjoner mellom segmentene avtales på vilkår etter prinsippet om armlengdes avstand. Inntekter fra kunder utenfor segmentet blir rapportert til konsernledelsen etter samme prinsipper som i konsolidert resultatregnskap.

På et overordnet nivå styres divisjonene / segmentene etter fokus på følgende nøkkeltall: Salgsinntekter, driftsmarginer, netto driftskapitalbinding, sysselsatt kapital og avkastning på sysselsatt kapital, rentebærende gjeld og investeringer.  I tillegg følges utviklingen i sykefravær og skadestatistikker nøye.

Regnskapsprinsipper som ligger til grunn for segmentrapporteringen er de samme som ligger til grunn for konsernregnskapet og er beskrevet i note 3.

Konsern Note 6 Driftssegmenter tabell Hovedtall 6.1a N

Avstemming mellom rapporterte segmenter driftsinntekter, resultat før skatt, eiendeler og gjeld og andre vesentlige forhold.

Konsern Note 6 Driftssegmenter tabell Avstemming 6.1b N

6.2 – Geografiske segmenter

Ved presentasjonen av geografiske segmenter vises driftsinntekter basert på geografisk lokasjon av kundene.

Konsern Note 6 Driftssegmenter tabell Geografiske segmenter 6.2a N

Ingen kunder står for mer enn 10 % av inntektene.

Presentasjonen av antall ansatte, anleggsmidler, sysselsatt kapital og investeringer vises basert på geografisk lokasjon av eiendelene.

Konsern Note 6 Driftssegmenter tabell Presentasjonen av antall 6.2b N

Note 7 Salgsinntekter

Konsern Note 7 Salgsinnteker N

I salgsinntekter for konsernet er det eliminert for interne leveranser og tjenester mellom konsernselskapene for NOK 5 934 mill. (NOK 5 031 mill).

Note 8 Varige driftsmidler Note 9 Leasing

Operasjonell leasing

Konsernet har hatt kostnader til operasjonell leasing som beløper seg til MNOK 20,4 i 2014. Tilsvarende beløp i 2013 var MNOK 23,0.

Minimumsbetalinger for operasjonell leasing

Konsern Note 9 Leasing tabell Operasjonell leasing 9.1 N

Finansiell leasing

Leieavtaler der det vesentligste av risikoer og fordeler er overført til et selskap i konsernet er bokført som finansiell leasingavtale. Se ytterligere informasjon i note 3.

Minimumsbetalinger for finansiell leasing

Konsern Note 9 Leasing tabell Finansiell Leasing 9.2 N

Note 10 Immaterielle eiendeler

10.1 Immaterielle eiendeler

Konsern Note 10a immaterielle eiendeler tabell N

10.2 Nedskrivning av goodwill

Balanseført goodwill i konsernet utgjør per 31.12.2014 NOK 16,9 mill. Denne er i hovedsak knyttet til oppkjøpene av Sør-Tre Bruk AS, Granvin Bruk AS og Eco Timber AS som ble gjennomført i 2010. Disse tre oppkjøpte selskapene ligger alle i Wood-divisjonen og det er divisjonens virksomhet som er ansett for å være den kontantstrømsgenererende gruppen som goodwillen skal testes mot. 

Konsern Note 10b Nedskrivningstest av goodwill tabell 10b.1 N

Goodwill er testet på det nivå som konsernledelsen overvåker, noe som tilsier at det er grupper av kontantgenererende enheter (KGE). 

Gjennvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av divisjonens bruksverdi.  Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede framtidige kontantstrømmer etter skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente etter skatt som hensyntar løpetid og risiko.

Fremskrivning av kontantstrømmer er basert på budsjetter godkjent av ledelsen for de fire første årene. Kontantstrømmene er fastsatt med utgangspunkt i historiske tall, men hvor det er lagt inn en forventningen om moderat vekst i totalmarkedet, vår markedsandel og prisene på våre produkter. Etter ledelsens oppfatning er dette rimelig å anta da det skjer en betydelig utvikling av nye produkter og teknologier innen disse områdene.  Netto forventes det forbedringer av driftsmarginene. Når det gjelder anleggsmidler og produksjonskapasitet for øvrig er det ledelsens oppfatning at disse har en kapasitet som vil kunne håndtere den fremtidige veksten. Etter femårsperioden er det lagt inn et forsiktig anslag på 2,5 % nominell vekst i netto kontantstrømmer. I terminalperioden er investeringer og avskrivninger like store.

Det er beregnet et vektet avkastningskrav på 9,0 %. Dette er basert på en risikofri rente på 2,1 %, en risikopremie på 5,3 %, en egenkapitalbeta på 1,4 og en likviditetspremie på 3,0 %. I tillegg er dette vektet opp mot den langsiktige lånerenten som er 5,3 % etter skatt.

Det var ingen nedskrivning av goodwill hverken i 2014 eller 2013.

Maksimal eksponering for mulig nedskrivning av goodwill er på NOK 16.9 mill. Vi har beregnet sensitivitet for nedskrivningsvurderingene og en økning i diskonteringsrente på 1 prosentpoeng ville medført nedskrivning av goodwill i Wood. Resterende goodwill er ikke sensitivitetsberegnet på grunn av beløpets størrelse.

Segmenter - Grupper av kontantstrømsgenererende enheter (KGE):

Konsern Note 10b Nedskrivningstest av goodwill tabell 10b.2 N

Note 11 Lønnskostnader

11.1 Lønnskostnader

Konsern Note 11a lønnskostnader tabell N

11.2 Gjennomsnittlig antall ansatte

Gjennomsnittlig antall ansatte i 2014 var 3 298 og i 2013  var det 3 326. Moelven hadde 3 326 ansatte ved utgangen av 2014, sammenlignet med 3 276 ansatte ved utgangen av 2013.

11.3 Godtgjørelse til revisor

Konsern Note 11c godtgjørelse til revisor tabell N

Note 12 Finansinntekter og -kostnader Note 13 Skattekostnad

Konsern Note 13 Skattekostnad tabell 13.1 N

Avstemming av skatt beregnet mot konsernets veide  gjennomsnittlige skattesats og skattekostnaden slik den fremkommer i resultatet:

Konsern Note 13 Skattekostnad tabell 13.2 N

Konsern Note 13 Skattekostnad tabell 13.3 N

Note 14 Utsatt skatt

Utsatt skattefordel og utsatt skatt nettoføres når det foreligger en juridisk rett til gi og motta konsernbidrag mellom selskapene.

Tabellen under viser grunnlagene som har gitt utspring i bokført utsatt skattefordel og utsatt skatt:

Konsern Note 14.1 og 2 Utsatt skatt tabell N

Konsernet har totalt NOK 118,1 mill i fremførbare underskudd pr 31.12.14. Av dette er NOK 75,5 mill fra norske selskaper hvor eierandelen er over 90 %. Disse fremførbare underskuddene vil konsernet nyttiggjøre seg av ved fremtidige konsernbidrag. NOK 32,1 mill av totalt fremførbart underskudd vedrører et norsk selskap der eierandelen er under grensen for konsernbidrag. I dette selskapet jobbes det kontinuerlig med tiltak for å bedre lønnsomheten. I alt NOK 0,2 mill av det totale underskuddet er mot svenske selskaper som alle eies med 100 % og fremtidige konsernbidragsmuligheter forsvarer verdien i balansen. Konsernet har ikke bokført utsatt skattefordel knyttet  til underskudd til fremføring i andre land enn Norge og Sverige.

Konsern Note 14.3 Analyse utsatt skatt gjennom året tabell N

Note 15 Andre aksjer Note 16 Investeringer i tilknyttet selskap

Konsern Note 16 a Investeringer i tilknyttet selskap tabell N

Konsern Note 16 b Investeringer i tilknyttet selskap tabell N

1) Selskapet har avvikende regnskapsår med balansedato 31.08. Resultatet for 4 måneder vil være uvesentlig for Moelven konsernet. Det er derfor ikke utarbeidet noen mellombalanse.

Note 17 Varelager

Konsern Note 17 Varelager tabell N

Nedskrivning av varelager til virkelig verdi i 2014 som er ført som varekostnad er NOK 22,2 mill. I 2013 var tilsvarende beløp NOK 46,6 mill. Bokført verdi av varelager stilt som sikkerhet i 2014 var NOK 10,0 mill og i 2013 var det NOK 17,5 mill.

Note 18 Kundefordringer og andre fordringer

Konsern Note 18 Kundefordringer og andre fordringer tabell 18.1 N

En del av utestående fordringer er sikret i form av bankgarantier eller annen form for sikkerhet. Det anses ikke å være kredittrisiko knyttet til offentlige kunder. Det vises til note 5 Finansiell risikohåndtering.

Øvrige fordringer består av andre periodiseringer, forskuddsbetalinger og driftsrelaterte poster. En stor del av konsernets kundefordringer er sikret gjennom kredittforsikring.

Konsern Note 18 Kundefordringer og andre fordringer tabell 18.2 N

Note 19 Prosjekter under utførelse

Konsern Note 19 Prosjekter under utførelse tabell N

For prosjekter i fremmedregi foretas det månedlig fakturering, med betaling pr. 30 dager. Faktureringen skjer normalt i takt med utførelsen av arbeidet, men man har også betalingsplaner som ikke samsvarer med fremdriften.

For prosjekter foretas det periodisering av både inntekter og kostnader. Opptjent inntekt som ikke er fakturert, føres under posten "Utført, ikke fakturert". Fakturert inntekt som ikke er opptjent (framtunge betalingsplaner) føres under posten "Forskudd fra kunder" under annen kortsiktig gjeld, se note 25.
Pr. prosjekt anvendes bare en av disse postene.  Man viser således pr. prosjekt netto enten fordring på kunden eller gjeld til kunden. 

Kostnadsperiodiseringer (Påløpt, ikke bokført) føres som leverandørgjeld, mens avsetninger for reklamasjonsarbeid på avsluttede prosjekter føres som reklamasjonsavsetninger mv. 

Note 20 Kontanter og kontantekvivalenter Note 21 Resultat per aksje og egenkapital per aksje

Resultat per aksje

Resultat per aksje er beregnet ved å dele årsresultatet tilordnet morselskapets aksjonærer på et veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. 

Konsern Note 21 Resultat per aksje og egenkap. per aksje tabell 21.1 N

Egenkapital per aksje

Egenkapital per aksje er beregnet ved å dele egenkapitalen henført til morselskapets aksjonærer på et veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.

Konsern Note 21 Resultat per aksje og egenkap. per aksje tabell 21.2 N

Note 22 Konsernselskaper

Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet. Oversikten er gruppert for å vise hvilke selskaper som inngår i de fire divisjonene. Bokført verdi viser hva selskapet har som bokført verdi. Utenlandske aksjer er omregnet til balansekurs.

Konsern Note 22 Konsernselskaper N

Note 23 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser

Pensjonsordninger

De balanseførte pensjonsmidler og -forpliktelser gjelder hovedsaklig konsernets norske selskaper.

Sikrede ordninger

Konsernets ytelsesordning ble lukket i 2005 og er i sin helhet knyttet til norske arbeidstakere. Ytelsesordningen har en pensjonsdekning på omlag 60 % av sluttlønn ved fylte 67 år og full opptjeningstid på 30 år. Alle nyansatte i Norge blir tilsluttet innskuddsbasert pensjonsordning. Innskuddsordningen har risikodekning ved uførhet på omlag 60 prosent (med fripoliseopptjening) og er en løsning som er bedre enn de lovpålagte minimumsløsninger vedrørende pensjon. Omlag 2/3 av konsernets norske ansatte er nå en del av innskuddsordningen.

Konsernet er pliktig til å ha tjenstepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningene oppfyller kravene etter denne loven.

Usikrede ordninger

Usikrede ordninger er relatert til avtalefestet pensjon (AFP) og andre garanterte pensjonsforpliktelser. Disse er beregnet i henhold til IFRS om pensjonskostnader. Den gamle AFP-ordningen ble vedtatt avviklet i 2010. Som en følge av lovendringen ble AFP forpliktelsen sterkt redusert i 2010. Balanseført forpliktelse etter den gamle ordningen skal dekke opp for 2 forhold: 1)  Den forpliktelsen som knytter seg til tidligere ansatte som nå er pensjonister i denne ordningen. 2) Forventet utbetaling knyttet til underdekning i den gamle AFP-ordningen. Det foreligger ingen usikrede pensjonsforpliktelser som ikke er hensyntatt i ovennevnte beregning.

Ny AFP-ordning fra 01.01.2011 for konsernets norske selskaper

Alle ansatte i norske selskaper i konsernet skal omfattes av rett til AFP, avtalefestet pensjon i privat sektor fra fylte 62 år dersom de oppfyller kravene som ordningen stiller. Den nye AFP-ordningen som trådte i kraft i 2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapene kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser knyttet til ny AFP-ordning er dermed ikke balanseført som gjeld. Kostnadene til den nye AFP-ordningen økes og forventes å øke fram til innbetaling for underdekning i den gamle ordningen avsluttes i takt med at pensjonistene i den ordningen når 67 års alder.

Konsernets utenlandske selskaper

Mange av konsernets utenlandske selskaper gir sine ansatte et pensjonstilbud ut fra avtalte individuelle innskuddsbaserte pensjonsplaner.

I Sverige inngår de fleste ansatte i en kollektiv tjenestepensjonsavtale. Ordningene er definert som en flerforetaksplan (”multi-employer plan”). Tjenestemenn født før 1979 inngår i en ITP løsning (Individuell Tjeneste Pensjon) som også er definert som en ytelsesplan. På grunn av manglende mulighet for pålitelig måling av ytelsesnivået innenfor disse planene er det ikke tilstrekkelig med informasjon på individbasis til å regnskapsføre planene som ytelsesordninger.  Planene er i henhold til god regnskapsskikk regnskapsført som om de er innskuddsbaserte ordninger.  Tjenestemenn som er født etter 1979 inngår i en ITP ordning som er definert som premiebasert og er derav regnskapsmessig behandlet som innskuddsbaserte ordninger.

Konsern Note 23 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser tabell 23.1-3 N

23.4 – Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler

Konsern Note 23 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser tabell 23.4 N

Konsern Note 23 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser tabell 23.5 N

23.6 - Sensitivitetsanalyse:

Tabellen nedenfor viser estimat for potensielle effekter ved en endring i visse forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsplaner i Norge. Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31.12.2014. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Den prosentvise endringen i forutsetningene representerer 1 prosentpoengs endring.

Konsern Note 23 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser tabell 23.6 N

Note 24 Avsetninger

Konsern Note 24 Garantiavsetninger tabell N

Moelven Industrier driver virksomhet som kan påvirke det ytre miljø. Moelven utfører periodisk kartlegging av produksjonens påvirkning på miljøet. Basert på disse kartleggingene er Moelvens vurdering at innregningskriteriet om et pålitelig estimat ikke er oppfylt. Det er derfor ikke bokført avsetninger knyttet til miljøforpliktelser.

Note 25 Annen kortsiktig gjeld

Konsern Note 25 Annen kortsiktig gjeld tabell N

Forskudd fra kunder gjelder fakturert inntekt på prosjekter, som ikke er opptjent (fakturert, ikke utført). Det vises også til note 19 prosjekter.

Note 26 Finansielle instrumenter

26.1 Bokført verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser fordelt per kategori: 31.12.2014

Konsern Note 26 Finansielle instrumenter tabell 26.1a N

26.1 Bokført verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser fordelt per kategori: 31.12.2013

Konsern Note 26 Finansielle instrumenter tabell 26.1b N

Konsern Note 26 Finansielle instrumenter tabell 26.2 N

Tabellen viser nominell brutto verdi i NOK.
Salg av fremmed valuta er salg av fremmed valuta mot henholdsvis NOK og SEK. Beregning av nominell verdi i NOK er gjort ved å benytte nominell SEK verdi omregnet til NOK etter balansedagens kurs. Kjøp av fremmed valuta gjelder i hovedsak salg av SEK mot NOK, samt salg SEK mot EUR. Kraftkontrakter er kjøpte terminkontrakter for elektrisk kraft.

26.3 Virkelig verdi nivåer

Nivå 1: Notert pris i et aktiv marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen.
Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (Ikke-observerbare forutsetninger)

26.4 Virkelig verdi målinger regnskapsført i oppstillingen av finansiell stilling

Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. Alle verdier er beregnet i nivå 1.

Konsern Note 26 Finansielle instrumenter tabell 26.4 N

*) Instrumentene er i henhold til unntaksregelen i IAS 39 om innkjøp til eget forbruk holdt utenfor regnskapet.

Note 27 Aksjekapital og overkursfond

Siste emisjon i Moelven Industrier ASA var i 2004 da Are-gruppen ble kjøpt. I denne emisjonen ble aksjekapitalen økt med NOK 52,5 mill.

Konsern Note 27 Aksjekapital og overkursfond tabell 27.1 N

Konsern Note 27 Aksjekapital og overkursfond tabell 27.2 N

Note 28 Godtgjørelse til konsernledelsen, styret og bedriftsforsamlingen

28.1 – Aksjer i Moelven Industrier ASA eiet av medlemmer av bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen

Konsern Note 28 Godtgjørelse til konsernledelsen, styret og bedriftsforsamlingen tabell 28.1 N

28.2 – Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til konsernledelsen

Bakgrunn

I henhold til allmennaksjeloven §6-16a har Styret i Moelven Industrier ASA utarbeidet erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte innen konsernet. Erklæringen som ble vedtatt i Generalforsamling 24. april 2014 har vært retningsgivende for regnskapsåret 2014. Likelydende erklæring som vil bli fremlagt for Generalforsamlingen til behandling 23. april 2015, vil være retningsgivende for regnskapsåret 2015.

Følgende personer omfattes

Erklæringen omfatter konsernledelsen i Moelven Industrier ASA. Med konsernledelsen menes konsernsjef og divisjonssjefer.

Generelt

Moelven skal ha et lønnsnivå og øvrige ansettelsesvilkår som er nødvendig for å kunne beholde og rekruttere en ledelse med god kompetanse og kapasitet til å nå de målsetninger som er satt.

Lønn

Moelven har som hovedprinsipp at ledende ansatte skal ha fast lønn. Lønnen justeres årlig, normalt med virkning fra 1. juli.

Andre naturalytelser

Moelven skal ha andre ytelser i form av for eksempel fri bil, fri avis og fri telefoni der hvor dette underletter arbeidet og anses som rimelig i forhold til praksis i markedet for øvrig.

Bonuser og andre variable elementer i godtgjørelsen

Utover hovedprinsippet med fast lønn ønsker styret at det skal være mulig å tilby andre variable former for godtgjørelse i tilfeller hvor dette finnes hensiktsmessig. Bonuser kan brukes i begrenset utstrekning og etter spesiell avtale, og skal være direkte avhengig av driftsresultatet.

Godtgjørelse knyttet til aksjer m.v.

Moelven har ikke former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen for selskap innen konsernet, herunder aksjer, tegningsretter og opsjoner. Ved eventuell etablering av slike ordninger, skal ordningen omfatte et stort antall ansatte og slike godtgjørelser skal utgjøre en mindre andel enn den faste lønnen.

Pensjonsordninger

Moelven skal ha pensjonsvilkår som er på nivå med markedet i hjemlandet for øvrig. Nyansatte skal tilsluttes innskuddbaserte pensjonsordninger. Moelven skal legge til grunn valgfrihet for ansatte som tidligere har hatt ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Etterlønnsordninger

Ved krav fra selskapets side om umiddelbar fratredelse skal ledelsen som standard ha rett til lønn i 18 måneder med fradrag fra lønn opptjent hos eventuell ny arbeidsgiver i denne perioden.

Foregående regnskapsår

Lederlønnspolitikken i foregående regnskapsår har vært i tråd med innholdet i denne erklæring.

Styret forbeholder seg retten til å fravike disse retningslinjene dersom det i enkelttilfeller finnes vektige grunner for dette. Hvis styret fraviker retningslinjene skal dette begrunnes i styreprotokollen.

Konsern Note 28 Godtgjørelse til konsernledelsen, styret og bedriftsforsamlingen tabell 28.3 N

*) Sammenligningstall viser fjorårets opptjening i stillingen i 2013.

Konsernsjef og divisjonssjefene i Timber og Wood har ved opphør av ansettelsesforholdet 18 måneders etterlønn med fradrag for lønn fra ny stilling/arbeidsgiver.

Ved skifte av konsernsjef i september 2014 ble ytelser i henhold til overnevnte avtale kostnadsført beløpende til MNOK 5,1.

28.4 – Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen

Konsern Note 28 Godtgjørelse til konsernledelsen, styret og bedriftsforsamlingen tabell 28.4 N

Styrets leder mottar NOK 400 000 og styrets medlemmer og fast møtende varamedlemmer mottar NOK 110 000 i årlig godtgjørelse. Varamedlemmer som ikke møter fast NOK 5 500 per møte.

Bedriftsforsamlingens leder mottar NOK 50 000 i årlig godtgjørelse. Bedriftforsamlingens medlemmer og varamedlemmer mottar NOK 5 500 per møte.

Note 29 Aksjonæravtale og nærstående parter

29.1 Aksjonæravtale

Aksjekapitalen i Moelven Industrier ASA består av 129 542 384 aksjer pålydende NOK 5 og det er en aksjeklasse. Totalt er aksjene fordelt på 948 aksjonærer, hvorav de 7 største, Eidsiva Vekst AS, Felleskjøpet Agri SA gjennom selskapet Agri MI AS, og skogeierandelslagene Glommen Skog SA, Mjøsen Skog SA, Havass Skog SA, AT Skog SA og Viken Skog SA, kontrollerer til sammen 99,6 prosent. Mellom disse aksjonærene foreligger det flere aksjonæravtaler. Aksjonæravtalen har klausuler som blant annet fastslår at konsernet skal drives videre som en selvstendig enhet med et langsiktig perspektiv og med fortsatt fokus på Skandinavia som hovedmarked. Avtalen inneholder også bestemmelser vedrørende styresammensetning, utbyttepolitikk, strategiske fokusområder og aksjeoverdragelser.

29.2 Nærstående parter

På enkelte områder innenfor den ordinære virksomheten til konsernet gjøres det transaksjoner med eierne. Dette gjelder blant annet kjøp av tømmer, hvor de norske skogeierandelslagene er leverandør. Det vil også foregå leveranser av biobrensel fra Moelven konsernet til flere bioenergianlegg eiet av Eidsiva Energi AS, med mulig tilbakekjøp av bioenergi til Moelvens industri i tilknytning til energianleggene. I tillegg formidler Eidsiva Energi Marked AS elektrisk kraft til Moelvens norske industrivirksomheter. Felles for alle disse transaksjonene er at et prinsipp om armlengdes avstand skal legges til grunn. Der hvor andre aktører kan tilby bedre priser og/eller betingelser, vil disse bli benyttet. Av Moelvens samlede innkjøpsbehov av tømmer på 4 mill m3fub kommer cirka 40 prosent av volumet via de norske skogeierandelslagene.

Moelvens leveranse av energiråstoff til Eidsivas bioenergianlegg utgjør på årsbasis mellom 40 og 50 GWh, mens tilbakekjøp av energi utgjør mellom 20 og 30 GWh. Netto leveranse av energiråstoff blir 20 GWh.

Omfanget av formidlingen av elektrisk kraft tilsvarer cirka 40 prosent av Moelvens samlede forbruk på 185 GWh.

Moelven har lang tradisjon for å drive sin virksomhet i overensstemmelse med alle lover og etiske retningslinjer i næringslivet, og er av den oppfatning at konkurranse er positivt for alle næringslivets parter. For å bidra til å opprettholde denne kulturen, er det utarbeidet etiske retningslinjer og retningslinjer for overholdelse av Konkurranselovgivningen.

Note 30 Hendelser etter balansedagen

Det er ikke avdekket forhold etter balansedagen som skulle vært reflektert i verken resultatet, balanse eller notene for 2014.